EU-prosjekter = krydder i hverdagen

 

Jeg har jobbet fem år i EU-kommisjonen og deretter 2,5 år som prosjektleder for et EU-prosjekt, og elsker å jobbe internasjonalt.

I PLC er jeg så heldig at jeg får lov å fortsette å jobbe med EU-ting. I 2015 var jeg involvert som ekspert i to midtveis-evalueringer av EU-prosjekter og i en runde med evalueringer av prosjektsøknader for ett av EU-kommisjonens finansieringsprogrammer. Dette er veldig lærerikt – både i form av kunnskap om ulike temaer og i form av kunnskap om hvordan de ulike delene av EU-kommisjonen fungerer og prioriterer. For selv om rammene for hvordan tildeling av midler er de samme, har alle programmene litt ulik prioritering – kanskje skal de akkurat dette året satse på tekniske løsninger, forskning, praktiske prosjekter eller nettverk? Eller de skal satse på et spesielt tema som er ekstra dårlig belyst i europeisk og internasjonal sammenheng?

Noen ting er faste – EU-kommisjonen ønsker seg nesten alltid European added value – men for mange kan det være uklart hva dette betyr. Flere land må samarbeide, men det er ikke nok – kanskje det viktigste er at resultatene kan være verdifulle for andre europeiske land, og at prosjektene har en plan for å sørge for at de kan spre resultatene sine til andre organisasjoner. Jeg liker denne tanken. EU-kommisjonen er veldig opptatt av at skattebetalernes penger skal komme godt til nytte, og selv om EU-systemet kan få mye kritikk fordi de ikke alltid er like effektive, gjennomsyrer hensynet til skattebetalernes penger hele EU-kommisjonens arbeid som jeg kjenner det. Derfor er rutinene for tildeling av penger, kontroll av prosjekter og skjemaveldet der – for å sørge for at ressurser blir brukt på en fornuftig måte og at man ikke sløser med skattebetalernes penger.

Og samtidig er det jo politikerne i EU-parlamentet og Kommisjonærene som har bestemt. Og det var nettopp det jeg synes var utrolig spennende med å jobbe i EU. Midt i skjæringsfeltet mellom fag – å få lage strategier, programplaner, som blir brukt av politisk ledelse til å fremme saker i EU-parlamentet og dermed å få være med å legge fundamentet for hvordan ting skal se ut i hele Europa på et faglig grunnlag, altså politikk – og byråkrati – å sørge for at skattebetalernes penger blir brukt på en fornuftig måte.

Nå høres jeg sikkert ut som en EU-tilhenger, og det er jeg vel også – på en måte. Jeg mener at Norge har utrolig mye å hente på å være med i EUs programmer. Men vi har også mye å tilføre – ikke bare av penger. Innenfor det som har vært mitt fagfelt, barn og medier, betyr dette for eksempel at den norske foreldremodellen, der man gir barn frihet under ansvar, hjelper dem til å håndtere risiko ved å snakke med dem og coache dem på veien mot selvstendighet (sagt på en litt idealisert og forenklet måte, kanskje), faktisk er forskningsmessig støttet gjennom prosjekter som EUKidsOnline. Som skandinav og norsk er det altså mulig å bringe noe viktig til bordet.

Og samtidig har vi som nordmenn godt av å møte andre kulturer og holdninger som utfordrer våre egne. Våre måter å gjøre ting på er ikke nødvendigvis gyldige for alle andre i Europa. Da jeg kom til EU-kommisjonen fikk jeg et slags kultursjokk. I Norge er tilliten til politi og myndigheter veldig høy, men i møte med et stort EU-nettverk skjønte jeg at mange ting vi tenker er naturlige her i Norge ikke er gjennomførbare i andre land, rett og slett fordi tilliten til myndighetene er for lav. Og det er ikke så rart – historisk sett har man kanskje i mange land ikke hatt grunn til å stole på politi og myndigheter fordi politiet i lange perioder overvåket personer og ytringsfrihet og den personlige friheten var minimal. Jeg måtte kaste en del forutinntatte holdninger på båten, og begynne på nytt, åpne sinnet og ta inn over meg at vi her oppe på berget ikke alltid har rett.

Som innleid ekspert får jeg fortsette å jobbe med europeisk og internasjonale problemstillinger sammen med andre folk fra hele Europa. Samtidig får jeg bruk for den kunnskapen jeg fra før har tilegnet meg om EU og jeg får kunnskap om mange nye temaer og ideer, inspirasjon til å tenke på hva som er mulig å gjøre og måter å gjennomføre på, kjennskap til finansieringsmekanismer og muligheter, og ikke minst får jeg bidra til at man kan bli klokere og få til ting i hele Europa. Ikke verst!

Er du interessert i å jobbe som EU-ekspert, kan dette anbefales på det varmeste.

Sjekk ut steder å registrere seg her:

http://ec.europa.eu/justice/newsroom/contracts/2014_166915_en.htm

https://ec.europa.eu/inea/en/news-events/newsroom/independent-experts-needed-evaluation-proposals-cef